10 for Grete i Varanger

Oslo Maraton! En begivenhet man gjerne vil være med på, og som man melder seg på til neste års løp omtrent idét sistemann har gått i mål i årets. I fjor stod jeg over pga skade. Kunne ikke løpe, knapt nok gå, på det tidspunkt. Jeg hadde gledet meg til revansje i år, men sommerens hetebølge slo meg helt ut, og treningen har vært aldeles elendig. Så gleden dempet seg veldig etterhvert som september nærmet seg, og så fikk jeg et knakende godt tilbud: noen dagers opphold i Varanger, i min svigermors hus i fjæra. Fristelsen ble for stor, så her sitter jeg – veldig langt fra Oslo og den folkefesten som alle der opplevde i går. Men: fravær fra Oslo betyr vel ikke at man er forhindret fra å løpe 10 km for Grete? Grete Waitz, min store heltinne i barndommen, som løp fra stort sett alle, og som hadde det mest elskelige vesen. Grete, som gav alt, og som lyktes så til de grader. Selvsagt vil man løpe 10 km for henne – anytime! Så i 16-tiden var det på med treningstøy. Varangervinden krevde adskillig mer bekledning enn Oslos gater i går vil jeg tro, men klær har man nok av. Planla aldri å løpe veldig fort, til det har treningen vært for dårlig i det siste – og jeg ønsker først og fremst å få opp mengden i den perioden jeg er inne i nå – men gjennomførte helt greit på 53:35. Motvind er tungt. I går var det relativt lite vind her, men sterkere enn jeg normalt trener i hjemme i Oslo. Hadde jeg hatt denne motvinden hjemme, hadde jeg blitt sutrete. Her må man bare tåle det! Vinden løyer stort sett om kvelden, men da er det for mørkt langs veiene – det er kun gatelys ved bebyggelse, og det er lange strekk uten lys. Selv om jeg har kjøpt meg splitter ny refleksvest fra Craft, føles det utrygt å løpe i veikanten i stummende mørke. Løpeturene må derfor tas på dagtid – men når man har skriveopphold i Varanger er det jo null problem. Så kan man heller gjøre arbeidet på kvelden, og kanskje legge inn en styrkeøkt dann og vann. Jeg er for dårlig til å trene øvelsene mine, det innrømmer jeg lett. Og det er nok et eget kapittel på denne bloggen – nødvendigheten av å trene styrke både pga gammel kneproblematikk, og fjorårets skade. Tilbake til vinden: det man taper på farten i motvinden, tjenes ikke inn når man snur og får vinden i ryggen. Altså er det hardt å løpe lange turer under disse forholdene. Jeg gir meg selv derfor privilegiet å løpe noe kortere turer mens jeg er her, enn jeg ville ha løpt hjemme i Oslo. Tror likevel at effekten er vel så stor – for her må man virkelig sparke fra med bena for å bevege seg framover med vinden i mot. Og selv om det er tungt, er nytelsen med å oppleve naturen på nært hold så utrolig stor – jeg er fullstendig forelsket i Varanger og Kibyfjæra. Ta turen hit om du får sjansen! Me

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s